Historien om Lillehammer Troll Ski Marathon.

 

Den 27. april 1992 kan man si er starten på rennet slik det har utviklet seg frem til idag. Da  gikk Einar Tvete «fjellfant» på Venabygsfjellet sammen med en fast gjest på Venabu – Lars Kristiansen fra Oslo, turen fra Venabu på kvelden og nåde frem til Nordseter neste morgen.

Turen ble raskt bestemt under middagen denne kvelden og været var fint vær, overskyet, ingen måne men med fast føre. Dette var før Trolløypa ble preparert slik som i dag. De fulgte stauraløypa som går fra Venabu til Gopollen. Den følger samme trasé som Trolløypa framover mot Friisveien. Deretter går stauraløypa rett mot Bjørgeseter, forbi Jammerdalsbu som ble bygget senere, ned til Kluftbua, over Øverlihøgda og forbi Saubua på Breijordet. Ved Kluftbua mistet de løypa, stauren var nok brukt til ved. Så i mørket gikk turen lengre øst, i nærheten av flyvraket og gjennom Kongsvangen. De kom til Bjørgeseter noen timer over midtnatt, tok ei pause der og fortsatte rundt om Gopollen, over Grunna og mot Vedemslia og videre frem til Nordseter.

En skaretur i 1927 – fra Høvringen til Nordseter 

Einar hadde tidligere lest om Rolv Ødegaard som i DNT’s  Årbok 1928, beskriver en 130 kilometers tur på skareføre fra Høvringen til Nordseter ved Lillehammer på 17 timer. Han gikk sammen med Gunnar N. Sabro. De startet på ettermiddagen i kald nordavind og beskriver turen gjennom Steinbudalen og Flåtjønnglupen, forbi Muen og over Stulshøgda. Ved Hira er de kl 22 og spiser bananer, fløte og havrekjeks. Senere blir de i villrede i mørket et sted mellom Svælhøgda og Øverlihøgda, men skimter bjørkeskogen mot Gopollen. Så kommer de til de nordre setrene kl 02 og får soloppgangen ved Grunna. Skaren holder og de når Nordseter «i glimrende kondisjon» kl 08. Etter 3 flasker vørterøl, gikk de så de 15 km ned til byen med skiene på nakken. De gikk da innom Skihytta for å «holde kaffeslaberas og røke cigaretter til de herlige toner fra stedets elektriske piano». Dette var 9. mai 1927. I sin innledning skrev Rolv Ødegaard om turen:

«E» En gang å få gjort en riktig lang dagsmarsj på ski, en ordentlig slitetur, så en vilde føle «sig riktig «mjuk i knea», hadde lenge stått for meg som en såre ettertraktelsesverdig opplevelse. En 11—12 mil i ett kjør måtte være nok til å bli som en vaskefille.»

Rolv Ødegaard gjorde senere også flere andre langturer, bl.a Jostedalsbreen på langs fra Sota til Fjærland på 26 timer tidlig i  juni 1931. Han og Gunnar Sabro var også fjellklatrere med en rekke førstebestigninger i Jorunheimen.

Etablering av «verdens lengste skirenn».

Etter at Einar og Lars gikk deler av denne turen om natten 65 år senere, modnet ideen om å etablere et skirenn. Einar tok kontakt med Lillehammer Utvikling som ble ledet av tidligere sjef i KDØ (Kommunedatasentralen Øst-Norge) og senere rådmann i Lillehammer, Bjørgulv Noraberg. Han og administrasjonssef John Hvidsten (senere adm. dir i Oslo- og Akerhushøgskolenes studentsamskipnad) tente på ideen. Det ble et møte om saken 23. mars 1993 og Lillehammer Utvikling startet så et «pilotprosjekt».

 

Testrenn med «verdenseliten».

Den 17. april 1993 deltok 19 personer på et prøverenn fra Venabu til Nordseter. For Ringebu idrettslag ble Pål Brandstad med på arrangørsiden og han var løypesjef og ble senere rennleder. Under prøverennet var Jon Nermo med som kjentmann, preparerte løypa med snøscooter og var løypesoper. Senere tok han over som løypesjef. Det ble tatt kontakt med noen av de beste turskiløperene på den tiden, og de fikk også med tre unge, lovende skiløpere. Det var Egil Kristiansen, Anders Aukland og Oddbjørn Hjelmeseth. Ellers deltok følgende på prøverennet: Gunnar Tronsmoen, Tone Moberg, Eivind Nybakken, Olaf Pedersen, Magne Halvorsen, Bodil Kappelslåen, Knut Kvernerud, Bjørnar Bakken, Aud Olsen, Anlaug Brandslien, Ingegerd Hauknes og Bjørn Arvesen. Bjørgulv Noraberg og John Hvidsten deltok også. Einar Tvete med svogeren Sven Skumsrud var og med. De var nok å betrakte som de første trimmere på turen og tok blant annet en lengre pause på Vetåbua og kom desidert sist til mål.

Samarbeid og formål

Lillehammer Utvikling inviterte idrettslagene/skiklubbene og reiselivslagene på strekningen og skapte på den måten et samarbeid mellom Ringebu/Fåvang IL, Øyer/Tretten IL, Søre Ål IL og Mesnali Skilag. Formålet ble formulert slik:

Foruten å skape et renntilbud som vi mener er interessant, ser Lillehammer Utvikling i tråd med sine arbeidsoppgaver også andre interessante aspekter ved et slikt arrangement:

  • Synliggjøre og markedsføre et konkret turistprodukt i vårt distrikt (Trolløypa)
  • Synliggjøre og markedsføre skimulighetene og naturopplevelsene på en tid av året da fjellet blir at for lite benyttet.
  • Skape grunnlag for økt belegg på overnattingsstedene i området som følge av punktene ovenfor.

Det første rennet 

Den 9. april 1994 gikk så startskuddet for det første ordinære Lillehammer Troll Ski Marathon. Det var planlagt at turen skulle kunne gås fra Mysuseter og være 120 km. Men løypa måtte da komme innenfor Rondane Nasjonalpark ved Eldåbu. Det alternativet ble derfor forkastet. Men løypekomiteen gikk inn for at det uansett skulle tilbys 120 km, så det ble løst ved å først gå en runde på 25 km på Venabygdsfjellet, nedom Steinseter i Øyerfjellet og la innkomsten være ved Lande på Nordseter. Starten gikk ved Saltashaugen og det var gnistrende kaldt og isete føre rundt Svartfjell. Svært mange opplevde nok at denne turen var i tøffeste laget. Beste tid var 7:23.34 på 120km  og 6.57.10 på 95 km. Jeg var selv med og gikk de 95 km på 9:08.59.

Videreutvikling av Trolløypa

Til å begynne med var det ganske restriktivt å få maskinpreparert Trolløypa. Pål Brandstad og John Hvidsten hadde møte med Ringebu kommune og fikk tillatelse til at det kunne kjøres inntil fem turer fra 1. februar og utover til rennet. Høsten 2000 var Erik Winter med og så på ny trasé mellom Døra og Øksendalen, og løypa ble lagt om der. Løypa ble også lagt om slik at den ikke går nedom Skotten seter, men går nokså rett fra Nysetra til Vetåbua. Løypa er dermed fortsatt 95 km, selv om den idag går helt til Sjusjøen. Løypa er lagt ganske langt vest mot Gudbrandsdalen og går nokså rett på uten unødvendige svinger. I og med at Trolløypa maskinprepareres og går i lett terreng, viser det seg at skitrafikken blir kanalisert dit. Dermed blir det mindre trafikk lenger øst og mindre forstyrrelser for villreinen. Med denne erfaringen har det da heller ikke vært begrensinger på hvor ofte løypa kan maskinprepareres de senere år.  Det vanlige er at den gjøres klar til vinterferien.

 

«Historien fortalt av Einar Tvete , Venabygdsfjellet»